CrossFit-funksjonell intervalltrening satt i system

Coach Greg Glassman er hovedmannen bak CrossFit. I artikkelen “What is fitness?” fra 2002, definerer han CrossFits tre standarder for fitness, og hvordan de danner grunnlaget for treningsprinsippene som CrossFit er basert på. Det følgende er i hovedsak en oversettelse og oppsummering av den nevnte artikkelen. Du bør heller lese originalartikkelen, dersom du ikke har problemer med å lese engelsk. Hvorfor er CrossFit så effektiv trening? Jeg tror det geniale er kombinasjonen av funksjonelle bevegelser, intervalltrening med høy intensitet, og stadig variasjon i type øvelser. De to første gir henholdsvis maksimal nevroendokrin og hormonell respons, mens det siste hindrer at kroppen blir effektiv i treningsformen – den må stadig hige høyere for å kunne stå rustet til neste treningsøkt.

CrossFit ble opprinnelig utviklet som et treningsopplegg for brannmenn og spesialstyrker innen politi og militærvesen i USA. I disse yrkene blir man utsatt for store krav til god fysisk form, med behov både for styrke og utholdenhet. De må kunne bære med seg tungt utstyr og bevisstløse personer, samtidig som de må kunne klatre, hoppe, sprinte eller løpe over store distanser. De vet ikke på forhånd hvilke fysiske krav et oppdrag krever – man kan ikke forberede seg ved å trene på én spesifikk egenskap på samme måte som en eliteidrettsutøver i form av en proffsyklist eller en kulestøter. Grunnleggerne av CrossFit skjønte fort at at den brede basen av fysisk form som denne treningen gir, er perfekt for å takle hverdagen for folk flest. Konkurrerer du innen en idrett, må du kompromisse i treningen: en maratonløper kan ikke trene seg opp til å løfte 200 kg i knebøy – det ville gått ut over langdistanse-kapasiteten. Men er målet ditt å bli i generelt god form – litt god på ALT – må du ha både styrke og utholdenhet, bevegelighet og hurtighet, balanse og koordinasjon. Ferdigheter som vil følge deg langt inn i alderdommen og gi deg livskvalitet i årtier!

CrossFits spesialitet er å ikke være spesialisert!

Som basis for filosofien sin, har CrossFit definert tre standarder:

CROSSFITS FØRSTE STANDARD FOR FYSISK FORM (“FITNESS”)

Det er definert ti ulike fysiske ferdigheter innen treningsfysiologi:

  1. Utholdenhet: Hjertets, lungenes og sirkulasjonssystemets evne til å ta opp, håndtere og levere oksygen
  2. Stamina: Kroppens evne til å håndtere, levere, lagre og forbrenne energi
  3. Styrke: Én eller flere musklers evne til å yte kraft
  4. Bevegelighet: Evnen til å å få størst mulig bevegelsesutslag i et ledd
  5. Effekt: En eller flere musklers evne til å yte maksimalt arbeid på kortest mulig tid
  6. Fart: Evnen til å bruke minst mulig tid på en gjentatt bevegelse
  7. Koordinasjon: Evnen til å kombinere flere distinkte bevegelser til en enkelt distinkt bevegelse
  8. Hurtighet: Evnen til å bruke minst mulig tid på overgangen fra en bevegelse til en annen
  9. Balanse: Evnene til å ha kontroll på kroppens senter for tyngdepunkt i forhold til underlaget
  10. Nøyaktighet: Evnen til å kontrollere retning eller intensitet på en bevegelse
Din fysiske form defineres ut fra dine ferdigheter innen disse ti områdene. Forbedring av utholdenhet, stamina, styrke og bevegelighet skjer ved trening. Trening betyr her en aktivitet som forbedrer ytelse gjennom en målbar organisk forandring i kroppen. Forbedring av av koordinasjon, hurtighet, balanse og nøyaktighet skjer ved øvelse. Øvelse betyr her en aktivitet som forbedrer ytelsen i nervesystemet. Effekt og fart er resultat av tilpasninger av trening og øvelse.

CROSSFITS ANDRE STANDARD FOR FYSISK FORM

God fysisk form er å yte bra uansett type oppgave. En person som er i god fysisk form skal kunne takle og yte bra selv om oppgaven er ukjent på forhånd, og selv om oppgaven består av øvelser som settes sammen i uvante og tilfeldige kombinasjoner. I praksis betyr dette at man skal unngå all rutine, og komme bort fra faste ideer om sett, hvilelengde, repetisjoner, øvelser, rekkefølge på øvelser, periodisering, distanse, mengde, etc. Treningen skal favne bredt og alltid varieres.

CROSSFITS TREDJE STANDARD FOR FYSISK FORM

Det er tre metabolske veier som er kilde til energi for all menneskelig aktivitet. Disse “metabolske motorene” er fosfagen, glykolytisk og oksidativ metabolisme.

Den første, fosfagen metabolisme, dominerer ved høyintensitets-aktiviteter, de som varer mindre enn ti sekunder.

Den andre, glykolyse, dominerer ved middels intensitet, de som varer inntil noen minutter

Den tredje veien er oksidasjon. Den dominerer ved lav intensitet; aktiviteter som varer utøver noen få minutter.

Metabolske veier

God generell fysisk form krever yteevne og trening i alle disse tre metabolske veiene. Øvelsene i CrossFit har som mål å balansere treningen mellom de tre, ganske enkelt for å sikre så bred basis som mulig. Kamp, overlevelse, mange idretter, og ikke minst livet, belønner denne type fysisk form og vil i det lange løp straffe spesialisten. CrossFits spesialitet er  å ikke være spesialisert.

SYKDOM, VELVÆRE OG GOD FYSISK FORM (“SICKNESS, WELLNESS AND FITNESS”)

Nær sagt alle målbare verdier for helse kan plasseres langs en akse fra sykdom til velvære til god fysisk form. Selv om det er vanskeligere å måle, kan man se for seg at også mental helse kan plasseres langs den samme aksen.

Sykdom, velvære og god fysisk form langs en akse

Som eksempler, vil et blodtrykk på 160/96 være patologisk, 120/70 er normalt og 105/55 er vanlig hos en atlet; kroppsfett på 40 % er patologisk, 20 % er normalt og 10 % er vanlig hos en atlet. Samme rangering kan anvendes på beintetthet, triglyserider, muskelmasse, bevegelighet, HDL-kolesterol, hvilepuls, og en rekke andre mål på god helse. Typiske eliteutøvere innen utholdenhetsidretter vil komme dårlig ut på denne aksen, dels pga ensidig trening og dels pga det rådende kostholdssynet med mye karbohydrater, lite fett og lite proteiner.

Gjort riktig, vil god fysisk form beskytte og gjøre et man står styrket mot sykdom og aldring. God fysisk form er og skal være “super-velvære”. Sykdom, velvære og god fysisk form er forskjellige mål på samme parameter: helse.

IMPLEMENTERING

“CrossFit” betyr å ha bredt favnende god fysisk form og kommer som et resultat av å forme menn og kvinner som er like deler turner, olympisk vektløfter og sprinter. Hvis du tilegner deg begynnerferdigheter som 800-meterløper, turner og vektløfter, vil du være i bedre fysisk form enn en hvilken som helst eliteutøver innen løping, turning eller vektløfting.

UTHOLDENHETSTRENING (“METABOLIC CONDITIONING”)

Sykling, løping, svømming, roing,  langrenn og å gå på skøyter er eksempler på utholdenhetstrening. CrossFit har en annen tilnærming til utholdenhetstrening.

Av de tre metabolske veiene, er de to første, den fosfagene og den glykolytiske anaerobe, og den tredje,  den oksidative, er aerob. Høyintensitets-aktivitet er anaerob og lavintensitets-aktivitet er aerob. Som eksempler er sprint på 100, 200, 400 og 800 meter anaerobe aktiviteter, mens 1500, 2000 og 3000 meter er aerobe.

Aerob trening bedrer hjertets og sirkulasjonssystemets ytelse og reduserer kroppsfett. Aerob kondisjonstrening gjør oss bra på langvarige aktiviteter med lav intensitet (utholdenhet og stamina). Dette er viktig i en rekke idretter. Atleter som hovedsaklig trener utholdenhet og stamina får redusert musklemasse, styrke, fart og effekt. Aerob kapasitet har dessuten en tendens til å redusere anaerob kapasitet.

Anaerob trening øker også hjertets og sirkulasjonssystemets ytelse og reduserer kroppsfett! Faktisk er det slik at anaerob trening er bedre enn aerob trening for fettreduksjon! (http://www.cbass.com/FATBURN.HTM) Anaerob trening er imidlertid unik i sin evne til å forbedre effekt, kraft, fart, styrke og muskelmasse. Anaerob trening lar oss hente ut enorme krefter over korte perioder. Et viktig poeng er også at anaerob trening vil ikke redusere den aerobe kapasieten. Det er heller slik at anaerob trening kan brukes til å utvikle svært høy aerob kapasitet uten tap av muskler, slik man ellers ser ved aerob volumtrening. Metoden med å bruke anaerobe øvelser for å øke aerob kapasitet er ganske enkelt intervalltrening!

Basketball, fotball, turn, boksing, kortdistanseløp, kortdistansesvømming, volleyball, bryting og vektløfting er alle idretter som krever at det meste av treningen består av anaerobe aktiviteter. Langdistanseløping, langrenn, langdistansesvømming og landeveissykling er alle idretter som krever aerob utholdenhetstrening på et slikt nivå at resultatet er uakseptabelt for andre atleter eller for mennesker som er opptatt av generelt god fysisk form og optimal helse.

Er du opptatt av utseendet, se på kroppstypene til friidrettsutøverne: 100, 200, 400, 800 og 3000 meterløperne. Kroppsformen er et direkte resultat av trening optimalisert for de distansene de løper. Hvilken kroppstype vil du ha?

INTERVALLTRENING

Nøkkelen til utvikling av utholdenhet uten et uakseptabelt tap av styrke, fart og effekt er intervalltrening. Intervalltrening blander perioder med aktivitet og hvile i intervaller.

Intervalltrening

Vi kan kontrollere hvilken metabolsk vei som ønskes trent ved å variere lengden på aktivitet og hvile og antall repetisjoner. Fosfagen metabolisme dominerer ved intervaller på 10-30 sekunders arbeid fulgt av hvile på 30-90 sekunder (arbeid:hvile = 1:3). Glykolysen dominerer ved intervaller på 30-120 sekunders arbeid fulgt av hvile på 60-240 sekunder (arbeid:hvile = 1:2). Oksidativ metabolisme dominerer ved intervaller på 120-300 sekunders arbeid fulgt av hvile i 120-300 sekunder (arbeid:hvile = 1:1). Hovedtyngden av utholdenhetstrening bør være intervalltrening.

Intervalltrening behøver ikke alltid å være så strukturert som angitt her. Et eksempel kan være å sprinte mellom to lysstolper og jogge mellom de to neste, og så sprinte/jogge annen hver distanse for hele løpeturen.

En type intervall som brukes mye innen CrossFit, er Tabata intervallet, dvs. seks til åtte repetisjoner av 20 sekunder arbeid fulgt av 10 sekunder hvile. (http://www.cbass.com/INTERVAL.HTM). Dr. Izumi Tabata har publisert forskning som viser at denne lengden på intervallene gir maksimal økning i både anaerob og aerob kapasitet.

Dr. Stephen Seiler er en annen som har forsket mye på intervalltrening (http://www.bodyearth.net/exercise/interval-training-and-the-heart/). Han har vist at kroppen tilpasser seg utholdenhetstrening i tre bølger. Den første er ved økt oksygenopptak, den andre er ved økt melkesyreterskel, den tredje er ved økt metabolsk effektivitet. CrossFit-konseptet ønsker å få maksimal affekt av den første tilpasningen og å hente ut effekten av den andre bølgen ved varierte øvelser som bruker hele kroppen. Den tredje bølgen ønsker man å unngå fullstendig. Tilpasning ved økt melkesyreterskel og økt effektivitet er svært spesifikke for den type aktivitet man har utført under trening og er ikke ønskelig for en bred god fysisk form. CrossFit innebærer derfor høyintensitetstrening i så mange forskjellige modaliteter som mulig, hovedsaklig gjennom anaerobt arbeid og intervaller, og at man spesifikt unngår effektivitetseffekten som oppstår når man trener for én modalitet.

TURNING

Med turning, mener vi ikke konkurranseturn, men klatring, yoga, dansing og akrobatikk, hvor målet er kroppskontroll. Med denne type aktiviteter kan man utvikle ekstraordinær styrke (spesielt i overkropp og kjernemuskler), bevegelighet, koordinasjon, balanse, hurtighet og nøyaktighet. CrossFit bruker korte parallellstenger, pullup-stenger, dips-stativer, turnringer og klatretau for denne type trening.

I begynnelsen innebærer dette øvelser som pull-ups, push-ups, dips og klatring i tau. Sett deg mål for å nå 20, 25 og 30 pullups; 50, 75 og 100 push-ups; 20, 30, 40 og 50 dips; 1, 2, 3, 4, og 5 turer opp tauet uten bruk av beina.

Når du klarer 15 pull-ups og 15 ring dips, er det på tide å øve på en muscle-up, som innebærer å bevege seg fra hengende under ringene til håndstående med strake armer. Kan du gjøre en muscle-up, kan du du komme deg over en hvilken som helst hindring bare du får tak med fingrene.

Pull-ups. push-ups, dips og tauklatring utvikler stor styrke i overkroppen, mens balanse og nøyaktighet kan utvikles ved å trene å stå på hendene. I begynnelsen kan man stå på hodet inntil en vegg. Etterhvert kan man gå over til håndstående mot en vegg. Øv også å gå på hendene og å stå uten støtte av beina. Følg denne trinnvise tilnærmingen til håndstående: bøyde armer/bøyd hofte/bøyde knær; strake armer/bøyd hofte/bøyde knær; strake armer/bøyd hofte/strake knær;bøyde armer/strak kropp; strake armerstrak kropp! Neste steg vil være å ta håndstående frittstående push-ups.  Over flere år, kan man ta dette videre til å gjøre en piruett på én arm på parallellstenger.

Magestyrke er essensielt for gymnaster, og CrossFit bruker sit-ups og L-holds for å styrke magen. L-hold er å holde overkroppen strak, med 90 grader knekk i hofte, og med armene på gulvet, en benk, eller hengende i en pull-up-stang. Begynn med bøyde knær. Gå etterhvert over til å holde beina strakt ut og sett deg mål som skal nås: 30, 60, 90, 120, 150 og 180 sekunder!

Tøying er en viktig del av treningen for å oppnå god kroppskontroll. Det finnes ingen snarveier – bare gjør det!

VEKTLØFTING

Olympiske løft er støt (“clean and jerk”) og rykk (“snatch”) (Klikk for animasjoner). Olympisk vektløfting utvikler styrke (spesielt i hofter), fart og effekt uten sidestykke. Øvelsene krever dessuten betydelig bevegelighet. I tillegg vil trening av både støt og rykk gi forbedret koordinasjon, hurtighet, nøyaktighet og balanse. Moderate ferdigheter i olympiske løft, vil bedre yteevnen i en hvilken som helst sport.

De olympiske løftene er basert på markløft (“deadlift”), vending (“clean”), knebøy (“squat”) og støt (“jerk”). Disse bevegelsene er grunnlaget for all vekttrening, og bør utgjøre kjernen i vekttrening gjennom hele livet.

Hvorfor akkurat disse øvelsene? Fordi de gir en dyp nevroendokrin respons. Det betyr at de forandrer deg hormonelt og nevrologisk. Forandringene som skjer ved trening med disse bevegelsene er essensielle for å utvikle seg til en atlet. Det meste av utvikling som kommer som et resultat av trening er systemisk (gjelder hele kroppen) og et direkte resultat av hormonelle og nevrologiske forandringer.

Olympiske løft

Øvelser som innebærer bruk av bare ett ledd av gangen har ingen plass i et seriøst program for styrke- og utholdenhetstrening. De gir liten nevroendokrin respons og har ingen funksjonelle paralleller til dagliglivet. Markløft, vending, knebøy og støt er funksjonelle bevegelser som innebærer bruk av flere ledd i samme bevegelse.

Begynn med markløft, vending, knebøy og støt, før du prøver deg på rykk og vending med støt. Det anbefales sterkt at du sørger for å få god instruksjon i utførelsen av disse øvelsene før du prøver deg på tyngre vekter.

KASTING

Vekttreningen innebærer ikke bare vektløfting, men også kasting av tunge medisinballer. Det typiske er å gå ned i knebøy med medisinballen på brystet, for så å reise seg raskt opp og støte medisinballen opp mot en strek 3 meter oppe på en vegg. Dette stimulerer til økt styrke, effekt, fart, koordinasjon, hurtighet, balanse og nøyaktighet.

KOSTHOLD

Kosthold spiller en viktig rolle for din fysiske form. Riktig ernæring kan forsterke eller redusere effekten av trening. Effektiv næring er moderat i protein, karbohydrat og fett. Glem motedietten som myndighetene fremmer med 70 % karbohydrat, 20 % protein og 10 % fett. Det virker kanskje for kaninen din, men vil ikke gi deg annet enn økt risiko for kreft, diabetes og hjertesykdom, og svekket immunforsvar. Et balanserte inntak av makronæringsstoffer og et sunt kosthold ser mer ut som 40 % karbohydrater, 30 % protein og 30 % fett.

(TG anm.: Kostholdsrådene er basert på Barry Sears: “Enter the Zone”. Jeg har skrevet en egen side om hvordan man best kan starte opp med Zone-kosthold. Personlig vil jeg anbefale en mindre mengde karbohydrater og mer fett, slik at forholdet kanskje blir mer karbohdyrater:protein:fett = 10:30:60%. Unntaket er hvis du allerede er slank, med fettprosent under 10 %, og du trener hardt nærmest daglig. Da er 40:30:30 mer fornuftig).

SPORT

Sport spiller en helt spesiell rolle i utviklingen av god fysisk form. Sport er anvendelse av fysisk form i en fantastisk atmosfære av konkurranse og mestring. Trening innebærer som oftest forutsigbare, repeterte bevegelser og gir få muligheter for den viktige kombinasjonen av alle de 10 fysiske ferdighetene. Det er jo den samtidige bruken av disse ferdighetene som er motivasjonen for å utvikle dem! Sport og idretter som fotball, kampsport, basketball og håndball har mer varierte og uforutsigbare bevegelser. Men der sport utvikler og krever alle ti ferdigheter samtidig, gjør de det langsomt i forhold til vårt styrke- og utholdenhetsprogram. Sport er bedre på å fremvise og teste disse ferdighetene, enn å utvikle dem. Både fremvisning og utvikling er viktig for god fysisk form. Sport etterlikner naturens krav bedre enn trening gjør. Vi anbefaler derfor alle som trener CrossFit å også delta i annen idrett.

ET TEORETISK UTVIKLINGSHIERARKI

Treningspyramide

Et teoretisk hierarki for utviklingen av en atlet ser omtrent slik ut. Det bygger på kosthold og går videre med utholdenhetstrening, turning, vektløfting og til slutt sport. Hierarkiet reflekterer hva som må være på plass før man kan begynne å utvikle neste trinn, hvilke ferdigheter man har og hvor lang tid det tar å utvikle disse ferdighetene. Den logiske rekkefølgen går fra molekylær basis til hjerte-/lungekapasitet, kroppskontroll, kontroll på ytre gjenstander, mestring og til slutt anvendelse. Vi rangerer ikke disse elementene bevisst, men naturen vil gjøre det! Har du en svakhet på ett nivå, vil alle nivåer over lide.

INTEGRERING

Hvert treningsprogram, hver rutine bærer med seg blåkopien for dens mangler. Hvis du bare trener vekter med få repetisjoner, får du ikke den lokaliserte muskulære utholdenheten du ellers ville fått. Hvis du bare trener et høyt antall repetisjoner, får du ikke samme styrke eller effekt som du får ved få repetisjoner. Det er fordeler og ulemper ved å trene langsomt, raskt, med tunge vekter, med lette vekter, utholdenhetstrening først, utholdenhetstrening etter, osv.

For den type fysisk form vi søker, må vært eneste parameter innen din kontroll påvirkes for å gi en så bred stimulering som mulig. Kroppen din responderer bare ved uvant stress; rutinen er fremskrittets og den brede tilpasningens fiende. Søk variasjon! (http://www.cbass.com/EvolutionaryFitness .htm).

Så, hva gjør vi da? Jobb med å bli en bedre vektløfter, sterkere-bedre turner, og en raskere roer, løper, svømmer, syklist. Det er svaret.

Vi har funnet ut at tre dager med trening fulgt av én dag med hvile gir rom for å kunne yte maksimalt og med høy intensitet på hver trening. En typisk økt kan inneholde oppvarming, deretter tre til fem sett med tre til fem repetisjoner av en av de grunnleggende løftene, med moderat og komfortabel intensitet, fulgt av ti minutter med sirkeltrening med turnøvelser med høy intensitet og til slutt to til ti minutter av høyintensitets utholdenhetstrening. Søk forandring fra rutinen!

En annen favoritt er å blande elementer av turn og vektløfting i kombinasjoner som gir en dramatisk metabolsk utfordring. Et typisk eksempel er å gjøre fem repetisjoner av en middels tung knebøy, fulgt av maksimalt antall repetisjoner av pull-ups. Dette gjentas tre til fem ganger uten pause.

Andre ganger kan man sette sammen fem eller seks elementer fordelt på turnøvelser, vektløfting og utholdenhetstrening i en enkelt sirkel, som man raser igjennom tre ganger uten pause.

Se crossfit.com for dagens øvelse. (“Workout of the Day” =” WOD”)

Vi har ikke nevnt hopping, kettlebells, løfting av gjenstander og skyving av tunge ting. De er også ofte del av en typisk WOD ved et CrossFit-senter.

Til slutt: streb etter å viske ut skillet mellom styrketrening og utholdenhetstrening. Naturen anerkjenner ikke dette skillet, heller ikke mellom de ti fysiske ferdighetene. Vi bruker f. eks. vekttrening og løfting av kroppsvekt for å trene utholdenhet og sprinting for  å trene styrke.

TILPASNING OG ANVENDELSE FOR ALLE MENNESKER

Det reises ofte spørsmål ved hvor anvendelig et slik treningsprogram som CrossFit er for de utrente massene. Behovene til en olympisk vektløfter og våre besteforeldre er av samme type, det er bare grad av intensitet som er forskjellig. Den ene søker funksjonell dominans, den andre funksjonelle ferdigheter. Ferdigheter og dominans manifesterer seg gjennom identiske psykologiske mekanismer. Vi har brukt samme rutiner for eldre individer med hjertesykdom som for brannmenn. Vi skalerer vekt og intensitet, vi forandrer ikke program.

 

Metabolisme for ulike idretter

 

Skrevet av Dr. Thomas Geisner 08.06.2011 på Thomas Geisners Blogg – Et helhetlig syn på helse, trening og kosthold

This entry was posted in Trening and tagged , , , , . Bookmark the permalink.

4 Responses to CrossFit-funksjonell intervalltrening satt i system

  1. Lars Knutsen says:

    «Faktisk er det slik at anaerob trening er bedre enn aerob trening for fettreduksjon!» kilde: Ripped?? jaja, uansett går dette utsagnet mot alt av annen forskning gjort på området: kilde: all pensum på grunnleggende og høyere utdanning innen idrettsfag. Ikke ta alt man kommer over for god fisk, hvertfall ikke fra en som prøver å tjene penger på å selge et treningsregime. Det blir som å spise en sjokolade som produsenten sier gjør deg tynnere. Lykke til!

  2. Jahn Espen says:

    Hei og takk for tilbakemelding. Det er veldig viktig å stille spørsmål. Det er jeg helt enig i. Og det finnes jo ingen fasitsvar hverken når det gjelder trening eller kosthold. Men; nyere forskning viser at høy intensiv trening med stor belastning gir mer fettforbrenning. Dette fordi kroppen fortsetter å forbrenne i lang tid etter at treningsøkten er over. Det betyr ikke at aerob trening IKKE forbrenner fett. Tvert i mot. Men hvis du er ute etter å bruke mye tid på trening og vil ha minst mulig muskelmasse, så er rolig langkjøring absolutt noe du bør fortsette med. Det er bare å ta en titt på alle langdistanseløpere det. MEN, dersom du ønsker mest mulig muskelmasse samtidig som du forbrenner fettet, så er anaerob trening det du bør gå for. Sammen med et sundt og solid kosthold, selvfølgelig. Jeg har selv erfart dette. Jeg bedrev tidligere mye langdistanseløping og klarte ikke å legge på meg muskler. Da jeg begynte med CrossFit og sluttet med langkjøring, så kom det på 10 kg muskler i løpet av et halvt år. Og fettprosenten har aldri vært lavere samtidig som kondisjonen ble ivaretatt. Men man må selvfølgelig selv velge hva man ønsker å gjøre. Jeg har troa på korte og harde intervalløkter. Både når det kommer til vekttrening og løpetrening. Gamle og utgåtte lærebøker skal man heller ikke alltid stole på. Heldigvis er det fremskritt også på disse områdene…

  3. Lars Knutsen says:

    Enig dette, absolutt. Jeg synes bare deler av the Crossfit training guide bærer en del preg av at Glassman prøver å undergrave andre former for trening for å fremheve sin som den som gir mest effekt, så leser den med et kritisk blikk..

    Har du noen andre studier på crossfit som treningsregime som evt ser på effekten av denne formen for trening? Trener Crossfit selv og jobber om dagen med en oppgave som ser på nettopp effekten av crossfittrening. Har en kontrollgruppe som trener intervalltrening på anaerob terskel og styrketrening for å se om det er noe signifikant forskjell.

  4. Jahn Espen says:

    Og det skal du absolutt gjøre. Glassman ser nesten på CrossFit som en religion. Da er man lite motakelig for andre religioner. Dette er jeg uenig i. For det finnes mange andre treningsformer som også er veldig bra. Og CrossFit låner jo fra en rekke andre treningsformer og metoder og setter det sammen i system. Jeg har prøvd veldig mye forskjellig, men har aldri opplevd makan til hvor mye CrossFit gir. Jeg er utdannet CF-L1 instruktør og jobber ved CrossFit Kristiansand. Og den fremgangen jeg ser ivrige medlemmer har med CrossFit, nei det har jeg aldri tidligere sett….

    I Norge foreligger det vel nesten ingen studier i forhold til CrossFit. Men jeg kan anbefale deg å dykke ned i CrossFit Level 1 Training Guide som er publisert på http://journal.crossfit.com/ og som er læremateriale i forbindelse med CF-L1 kurset. Her står det veldig mye nyttig. Hvis du vil så kan jeg legge dokumentet tilgjengelig for deg?

    Høres veldig spennende ut det du driver med. Hvor trener du CrossFit?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *